Behavioral targeting er en annonseringsstrategi som bruker data om brukerhandlinger – som nettleserhistorikk, kjøp, klikk og interaksjoner – for å levere personlig tilpassede annonser til riktig person til riktig tid. I stedet for å vise samme annonse til alle, viser du den til brukere basert på hva de faktisk har gjort på nett. Det er forskjellen mellom tilfeldig massekommunikasjon og presisjonsmarkedsføring på sosiale medier.
Plattformer som Facebook, Instagram og TikTok sporer brukerhandlinger – hva du klikker på, hva du søker etter, hva du kjøper, hvilke videoer du ser på, og hvor lenge du stopper ved en annonse. Disse dataene pakkes inn i publikumssegmenter. Når du kjører en kampanje, matcher plattformen annonsene dine med brukere hvis atferd stemmer overens med målgruppen din. Du gjetter ikke hvem som kan være interessert; du viser annonser til folk som allerede har vist interesse for lignende produkter eller kategorier.
Sosiale medier-plattformer overvåker et bredt spekter av atferd: sider du besøker, lenker du klikker på, produkter du legger i handlekurven (selv om du ikke kjøper), videoer du ser, tid brukt på innhold, søkeord, appbruk og kjøpshistorikk. De sporer også aktivitet på tvers av enheter – hvis du surfer på telefonen og senere sjekker ut på en bærbar PC, kobles dette sammen. Selv handlinger utenfor plattformen betyr noe: hvis du besøker en nettbutikk som har en Facebook-piksel installert, mates denne aktiviteten tilbake til profilen din.
Fordi det fungerer. Ved å nå folk basert på påvist kjøpsatferd og interessemønstre, kaster du bort mindre budsjett på irrelevante målgrupper. Konverteringsraten forbedres fordi du viser produkter til folk som allerede har signalisert at de kan komme til å kjøpe. En bruker som har sett på løpesko, er langt mer tilbøyelig til å konvertere på en skoannonse enn en tilfeldig person som scroller i feeden sin. Det er også mer effektivt enn kun bred demografisk målretting.
Behavioral targeting bruker hva en person har gjort (deres handlinger og historikk). Contextual targeting bruker hva en person gjør akkurat nå – innholdet de ser på for øyeblikket. Hvis noen leser en artikkel om hagearbeid, vises en kontekstuell annonse for hageredskaper. Behavioral targeting vil fortsette å vise hageannonser til den personen i ukene etterpå, basert på deres påviste interesse. Begge deler fungerer; behavioral targeting gir vanligvis høyere konvertering fordi det er basert på bevist interesse, ikke bare kontekst.
Ja. Behavioral targeting krever omfattende datainnsamling, og brukere vet ikke alltid hvor mye de blir sporet. Personvernforordninger som GDPR og CCPA har strammet inn reglene for datainnsamling og målretting. Apples iOS-endringer begrenset annonsesporing, noe som tvang plattformer og annonsører til å finne nye måter å nå ut til publikum på. Landskapet skifter mot personvernfokuserte løsninger, men behavioral targeting forblir en kjerneoppgave på de store sosiale plattformene.
Tilbake til ordlisten