Tilbake til bloggen
Sosiale medier har blitt et essensielt verktøy for helseindustrien. En rapport fra Pew Research viser at omtrent halvparten av alle amerikanske borgere får nyhetene sine fra sosiale medier. Etter hvert som flere tyr til kilder på nett, kan ikke betydningen av sosiale medier i helsevesenet overvurderes.
COVID-19-pandemien førte til et seismisk paradigmeskifte i hvordan folk finner og deler viktig informasjon. Folk har hatt mistillit til tradisjonelle medier en stund, et fenomen utforsket i 2021 Edelman Trust Barometer.
Studien viste at 59 % av amerikanerne var enige i denne uttalelsen: At “de fleste nyhetsorganisasjoner er mer opptatt av å støtte en ideologi eller politisk posisjon enn å informere allmennheten.”
61 % av amerikanerne mener at “media ikke gjør en god jobb med å være objektive og nøytrale.”
Og med publikums økende mangel på tro på media, tyr flere til internett for helseråd.
Rundt en tredjedel av befolkningen i USA selvdiagnostiserer ved bruk av informasjon på nett, og etterspørselen etter helseinformasjon på sosiale medier har aldri vært høyere. Se bare på CDCs 4,3 millioner følgere på Twitter (per oktober 2021).
Disse trendene har satt helsepersonell i en utfordrende posisjon. Sosiale medier er nøkkelen til å nå millioner av mennesker med potensielt livreddende informasjon, men hvis de brukes feil, kan de være en motor for å spre feilinformasjon.
Å bruke sosiale medier til helseopplysning er ingen enkel oppgave. I tillegg til etterlevelse av personvernregler og HIPAA-samsvar, som vi vil komme inn på senere, har helsepersonell, organisasjoner og merkevarer et unikt ansvar for å engasjere publikum på en lærerik, betimelig og taktfull måte.
I dag skal vi gå gjennom viktigheten av å bruke sosiale medier i helsesektoren, og hvordan du kan utnytte hack innen content marketing for å nå ut til nye publikum, starte meningsfulle samtaler og oppnå ditt viktigste mål: å hjelpe så mange mennesker som mulig.
Betydningen og fordelene ved sosiale medier i helsevesenet
Kommunikasjon i krisetider
31,4 % av Gen Z og Millennials gikk direkte til sosiale medier som kilde for nyheter om koronaviruset. Spesielt Twitter har blitt hovedarenaen for organisasjoner som ønsker å dele hasteinformasjon i krisetider.
Et utmerket eksempel på hvordan sosiale medier kan stimulere til offentlig debatt under en pandemi, kan spores tilbake til 2014 og ebolautbruddet.
Mellom 28. juli og 19. september det året ble 1 787 875 tweets lagt ut om emnet ebola.
Flere virale hashtags som #EbolaWatch trendet på Twitter, og som et resultat ble folk gjort oppmerksomme på alvorlighetsgraden av viruset.
Spoler vi frem til i dag, ser vi den samme trenden dukke opp, men i en mye større skala.
Helseorganisasjoner over hele verden har tatt i bruk sosiale medier for å dele viktig informasjon under COVID-19-pandemien.
Ett eksempel er UNICEF, som brukte plassen til banneret på Facebook for å vise et barn med munnbind.
Et annet eksempel er hvordan myndigheter bruker Twitter for å oppdatere publikum om smittetall og oppfordre folk til å følge helserådene.
Utenom pandemien kan helsepersonell bruke sosiale medier til å adressere andre kriser, som for eksempel utbrudd av matbårne sykdommer.
Her brukes sosiale medier til å dele fakta om utbrudd og hvordan man oppdager symptomer raskt.
Motvirke feilinformasjon og dempe hysteri
Det kommer ikke som noen overraskelse at sosiale medier kan være en kilde til feilinformasjon. Når det florerer med falske nyheter, spesielt angående vaksiner, blir publikum mer åpne for at myndighetene tar grep for å begrense dette på nett.
Med økende mistillit tar stadig flere helsearbeidere til sosiale medier for å avlive myter og dempe unødvendig frykt.
Austin Chiang, en kjent gastroenterolog, har blitt en viral sensasjon. Hans TikTok-videoer, hvor han dekker alt fra vekttap til kreftscreening, får regelmessig hundretusenvis av visninger.
På grunn av behovet for troverdig informasjon har WHO etablert Information Network for Epidemics, en kanal som direkte bekjemper feilinformasjon.
I land som Uganda opplevde man tilløp til panikk da de første COVID-tilfellene kom, der rykter spredte seg om alt fra onde ånder til 5G-nett. Myndighetene i Uganda brukte sosiale medier og radio for å dele fakta og rydde opp i ryktene.
Bygge tillit hos publikum
Sosiale medier kan være en fantastisk arena for å bygge tillit og få pasienter til å føle seg mer komfortable.
Her er et par tips til din social media strategy for å styrke relasjonen til publikum:
- Social listening. Dette er prosessen med å samle inn data for å forstå hvem som snakker om deg og hva de føler. Noe så enkelt som å svare på spørsmål eller tilbakemeldinger i kommentarfeltet kan gjøre underverker.
- Utdanning gjennom video. Video er dominerende i sosiale medier. Algoritmene elsker det, og folk elsker det. Video marketing øker merkekjennskapen og gir organisasjonen din en menneskelig side som bygger direkte tillit.
Overvåke offentlige diskusjoner
Det fine med sosiale medier er at alle har en stemme. Hvis du ønsker å delta i debatten eller oppdage nye trender, er overvåking av sosiale medier eksepsjonelt nyttig.
Å følge med på samtaler om for eksempel vaksiner kan være sensitivt, men som helsepersonell er det viktig å bruke kunnskapen din til å dele objektive fakta som potensielt kan redde liv.
Skape bevissthet
Sosiale medier er en nøkkelkanal for å spre informasjon om helseutfordringer, både nye og tilbakevendende.
Et kjent eksempel er da Matt Damon og Water.org lagde en video som ble spredt av Ellen DeGeneres. Den fikk en halv million visninger og rettet fokus mot vannmangel i utviklingsland på en svært effektiv måte.
Markedsføring i helsevesenet: 3 beste praksiser for å nå ut
Del informasjon fra tredjepartskilder
Ikke alle har ressurser til å produsere alt innholdet som trengs for å fylle flere sosiale medier-kontoer.
Her kan deling av innhold fra andre eksperter og myndigheter komme til nytte; ikke bare for å fylle innholdsplanen, men også for å befeste din posisjon som faglig oppdatert. Pass alltid på at kildene du lenker til er troverdige, for eksempel medisinske tidsskrifter eller offentlige organer.
Du kan bruke verktøy som Kontentino for å organisere alt innholdet i en intuitiv content calendar og planlegge poster for fremtiden.
Arranger Q&As
Sosiale medier tilbyr unike måter å svare på publikums spørsmål direkte. Helsepersonell kan for eksempel bruke livestreams eller webinarer for å hjelpe pasienter med å oppdage symptomer eller dele nødprosedyrer.
Bruk annonsering for å nå riktig målgruppe
Enkelte helseutfordringer rammer spesifikke demografier mer enn andre. Ved å bruke målrettede annonser kan du sikre at informasjonen når frem til de personene som trenger den mest.
Facebook tilbyr omfattende muligheter for segmentering basert på alder, lokasjon, kjønn, utdanning og interesser. Ved å kombinere disse kan du treffe din ideelle målgruppe med presisjon.
Oppsummering
Sosiale medier har endret helselandskapet. Med de rette verktøyene har det aldri vært enklere å hjelpe folk med riktig informasjon. Enten du vil bekjempe feilinformasjon, øke bevisstheten rundt sykdommer eller gi støtte til pasienter, håper vi denne guiden hjelper deg i gang.
